Byåsen var drømmen min lenge, og etter mye slit og trening ble jeg endelig en del av laget. Jeg trente flere ganger daglig, og møtte alltid opp på kampene. Det var så gøy, og samholdet internt i laget var fantastisk. Vi hang i garderoben både før og etter trening, og ble venner på fritiden også. Jeg har mange ganger blitt spurt om jeg savner tiden hvor jeg spilte for Byåsen, og det gjør jeg. Dessverre strakk ikke tiden til, og jeg måtte til slutt satse på utdanning og jobb for å komme meg fremover i livet.
Mye trening
Treneren vår var streng mot oss, men jeg likte han. Han presset oss ofte, så vi trente hardt. Vi utfordret hverandre, og gjorde hverandre bedre. Noen ganger hadde vi morgentrening fra 06:30 til 08:00 og deretter skole og jobb etterpå, før det var trening på kveldstid igjen. Helgene gikk som regel til reising for å spille kamper eller turneringer, før mandag kom og nye treninger sto for tur. Stadig vekk fikk jeg høre at jeg ofret så mye for håndballen. Når andre dro på fest og kom hjem når sola stod opp, var jeg allerede på morgentrening eller spilte kamp. Alkohol var uaktuelt for meg i denne perioden og jeg passet på hva jeg spiste hele tiden. Det ble kanskje litt mye fokus på håndballen, men jeg likte det så godt. Heldigvis var treneren vår også flink til å minne oss på at det var lov å slappe av og det var lov å kose seg.
Tidsklemme
Alle spillere opplever skader, det er nesten uunngåelig. Jeg slapp heldigvis unna det meste, men å se at lagkamerater ble skadet gjorde noe med meg. Jeg trente enda mer for å holde kroppen sunn, og tiden jeg hadde til andre ting ble knappere. Plutselig spurte en venn hva jeg skulle gjøre etter håndballen, og det hadde jeg egentlig ikke tenkt på i det hele tatt. Jeg var for opptatt med livet slik det var, og jeg nøt det. Etter hvert ble imidlertid studiene tøffere, og jeg måtte jobbe for å tjene penger. Tiden strakk ikke lenger til, og håndballen ble nedprioritert. Motivasjonen forsvant, og jeg følte meg som det svakeste leddet på laget vårt. Derfor kastet jeg inn håndkleet, og sluttet med håndball. Det var en tung avgjørelse, men det er en tid for alt, og håndballen måtte ofres så jeg kom meg videre i livet. Heldigvis har jeg funnet nye metoder for en sunn livsstil.